Skitur fra Sollihøgda og hjem

Helt siden Sigrid gikk fra Sollihøgda til Skui på skidagen har det vært litt mas om at vi må gå samme turen med familien. Nå hadde vi en søndag og litt tid før vi skulle være med tantene på visning i Kirkerudlia 4b kl 14. Problemet med å gå fra Sollihøgda og hjem er jo at logistikken må være på plass. Ulike alternativer ble vurdert, men vi falt ned på en variant der Kristin kjørte resten av gjengen opp til start for så å kjøre ned til Skui og deretter gå oss i møte. Tanken var at vi skulle møtes på Mikkelsbonn hvor vi skulle ha en rast.

 

Været var ikke helt på topp. Det hadde snødd en del i løpet av natten og da vi gikk ut av bilen på Sollihøgda både blåste og snødde det ganske kraftig. Vi kunne jo ikke la oss stoppe av litt vintervær, så her var det bare å komme seg inn i skogen og håpe at det skulle være litt lunere der. Vi var klare til å starte kl 09:15 og selv om løypene var kjørt opp på morgenen så var de nå ganske nedsnødd. Det var likevel ikke noe problem å gå på ski innover i skogen hvor det heldigvis var lunere slik vi håpet. Løypa mellom Sollihøgda og Mikkelsbonn er ca syv kilometer og ganske tung med en del tøffe motbakker. Dette ble litt tungt for Magnus, men det var ikke mye klaging og vi kom frem til rasteplassen i god tid før Kristin som hadde sitt å stri med på vei fra Skui. Det første partiet opp fra Skui til Jordbru var ikke kjørt opp og var tungt å gå i dyp snø. På Vestmarksetra møtte hun hele feltet i Tour de Bærum på vei ned fra Grønland. Fordelen var jo da at vi fikk fyrt opp bål og grillet pølsene ferdig til hun ankom. Barna hadde ikke ro i rumpa til å sitte stille mens vi ventet, så de gikk like greit over en kilometer frem og tilbake mens de ventet på mamma.

 

Etter å ha spist litt pølse (uten ketchup) og mini brownies la vi i vei videre mot Skui. Vi hadde allerede lagt bak oss den tøffeste delen av løypa og resten av turen gikk som en drøm. Vi hadde noen småstopp med litt kvikk-lunsj og vann, men det virket som om barna koste seg selv om de etterhvert ble slitne i kroppen. Ned fra Jordbru til Skui ble det en liten konkurranse mellom de to små og i snøkavet der var det vanskelig å gå forbi utenfor det ene sporet som var gått opp. Sigrid forsøkte gang på gang, men klarte det ikke. Etter flere forsøk klarte hun endelig å komme nesten forbi og kuttet inn foran Magnus. Det gjorde at en allerede sliten gutt gikk helt i kjelleren og ble ganske så sint. Heldigvis så fikk han gått av seg skuffelsen på vei ned til Skui og en ekstra runde der nede så da vi kom oss i bilen var alle glade og fornøyde med turen!

Det er veldig morsomt at barna har lyst til å gjøre sånne ting sammen med oss og at vi nå kan gå lange turer på ski sammen og ha det koselig. Dette må vi gjøre igjen senere!!

 

En tanke om “Skitur fra Sollihøgda og hjem

  • 17. februar 2018 på 08:35
    Permalink

    Imponerende innsats av dere! Morsomt å lese og se bilder på bloggen igjen!

Legg igjen en kommentar