Skitur fra Ringkollen og hjem

Barna var levert til farfar og bestemor og tatt med opp på Møsvatn, så vi hadde en hel søndag for oss selv. Hva er vel mer naturlig da enn å stå opp tidlig og ta skibussen til Ringkollen for å gå på ski hjem? Det var hvert fall det vi gjorde og hvilken tur det ble! Vi stod altså opp tidlig denne søndagen, spiste litt frokost, smurte ski og pakket sekk samtidig som vi fikk med oss de tre første etappene av herrestafetten i OL. Ute snødde det tett og det var allerede kommet 10 cm på morgenkvisten, noe som gjorde oss litt usikre på hvordan føret ville være på vår ferd gjennom marka. Så satte vi oss i bilen og kjørte ned til Sandvika for å ta bussen derfra og opp til Ringkollen. På vei ned hørte vi innspurten til Johannes og jublet litt over nok et OL-gull til Norge!

Den ganske så fulle bussen forlot Sandvika Terminal på tid kl 09:10 og vi var på vei nordover. Etter en drøy time var vi på plass ved Ringkollstua hvor turen skulle starte. Jeg vet ikke om vi gikk litt feil i starten og at vi kunne valgt en lettere rute, men vi startet turen med å gå omtrent rett opp til Ringkolltoppen for så å kjøre rett ned på andre siden. Det snødde lett, men det var ikke noe problem og sporene var kjørt opp på morgenkvisten så det var fint å gå. Vi satte kursen mot Løvlia via Damtjern og hadde fine spor helt for oss selv. Det var en del nedover og jeg følte vel ikke at vi kom skikkelig i gang med gåingen før siste kilometeren før Løvlia.

 

På Løvlia ble det et kort stopp med litt å drikke og en sjokoladebit. Det var ikke kaldt ute, men det skulle ikke mer til enn noen få minutter i ro før jeg var iskald. Fra Løvlia er det et parti med ganske kuppert skogsterreng nedover mot Kleivstua. Her møtte vi på nytt preppemaskina og vi fikk gå i helt ferske spor en god stund. Tempoet ble gradvis høyere og partiet ned til Kleivstua gikk ganske fort. Da begynte vi nok å kjenne at vi tross alt hadde 25 km og at det skulle bli deilig med en litt lenger pause på Sørsetra om bare tre kilometer. Inne på Sørsetra fant vi oss et bord og fikk kjøpt oss litt å spise. Der møtte vi også Anders og Tobias som var på guttetur mens jentene var syke og holdt senga hjemme. Det var godt for kroppen å få litt hvile og det var litt tungt å kle på seg og gå ut når man visste at vi ikke var mer enn halvveis. Det som var betryggende var jo at vi kjente resten av løypa ganske godt og at det er store partier med lett terreng.

Og resten av turen gikk virkelig veldig greit. Det som overrasket oss litt var vel mest at det var en stund siden de hadde kjørt opp i Vestmarka og det var ganske så løst i sporene. Men det var absolutt ikke noe problem. Vi kom oss fint til Sollihøgda og derfra videre hjem den samme veien som vi gikk med barna forrige helg. Det var deilig å skli ned siste bakken til Skui Skole, ta av seg skiene og tusle hjem etter 55 kilometer på ski. Det var en flott tur og noe man absolutt kan gjøre igjen 🙂

 

https://www.strava.com/activities/1414149220

Legg igjen en kommentar